| Avansert visning | Innstillinger for teksten | Nedlastinger | ||||||||||||||
|
| xml, pdf | ||||||||||||||
Sang
ved Studenternes Hjemkomst fra 
Mødet i Kjøbenhavn
Mødet i Kjøbenhavn
den 22de Juni 1862
(Mel. «For Norge, Kjæmpers Fødeland»)
Mel. «For Norge, Kjæmpers Fødeland»)| Versetype: | strofisk strofegruppe kjæmpers-fødeland-strofe | ||
| Rimskjema: | (a B)² c c c B | ||
| Metrisk formel: | bi ('8 '7)² '8 '8 '8 '7 |
| a | Der meldes i en gammel Bog | ||
| B |
Fra Hamars Storhedsdage | ||
| a | Om Fædres Sed, paa Farmandstog | ||
| B | Til fremmed Strand at drage; | ||
| c | 5 |
Men vendte Snekken atter Stavn | |
| c | Nordover mod sit Hjemlands Havn, | ||
| c | Da bar den Rigdom i sin Favn, | ||
| B | Da bar den Guld tilbage. | ||
| a | Dog helst, der siges, bar den frem | ||
| B | 10 | Fra fjerne Verdenskanter | |
| a | En Høst, som har i Syden Hjem, | ||
| B | Af Frø og fagre Planter. | ||
| c | De voxte godt i Norges Jord, | ||
| c | De blomstred, lig en Haves Flor; | ||
| c | 15 | Thi de tog Odelsgrund i Nord, | |
| B |
De Sydens fagre Planter.
| ||
| a | Slig foer og Du i Bølgedands | ||
| B | Til Frænden i det Fjerne; | ||
| a | Du fører Aandens Guld til Lands | ||
| B | 20 | Og mangen vægtig Kjærne. | |
| c | Ja, Ungdomshjertets dybe Nyn, | ||
| c | Hvert Tankens kjække Sejerslyn, | ||
| c | Hvert Kunstens fagre Storhedssyn, | ||
| B | Er vel en vægtig Kjærne! | ||
| a | 25 | Men gavnløst er dit Virke brudt – | |
| B | Det tør Du aldrig glemme – | ||
| a | Ifald Du hører Færdens Slut | ||
| B | I Festfarvellets Stemme. | ||
| c | Hvert Frø skal brydes Odelsjord | ||
| c | 30 | Til Friluftstrivsel i vort Nord, – | |
| c | Et Drivhusliv for Frænders Flor | ||
| B | Har kun i Sagnet hjemme. | ||
| a | Thi engang maa det kjendes dog, | ||
| B | At Danmarks Bøg tør pege | ||
| a | 35 | Mod Lys i Norges Graneskog, | |
| B | Som Gran blandt Sverigs Ege. | ||
| c | Dit Hjemlands Træ dør aldrig ud; | ||
| c | Det voxer bedst, som Friheds Brud, | ||
| c |
Ilag med Frændestammers Skud, | ||
| B | 40 |
Der spratt i Stævnets Lege. | |
Henr. Ibsen
